Rett skal være rett

Det er spennende å følge med på hvordan Basketskolen markedsfører seg og Pauli ord velger å skrive om og markedsføre skolen. Spesielt nå som Basketskolen har fått «konkurranse» både fra Elite Basketball Camp samt en rekke mindre basketskoler som konkurrerer om ungdommenes gunst og lommebok. Nå er dette med konkurranse kanskje litt misvisende siden mange av campene er strukturelt forskjellige og ligger på ulike tider og steder (det er for eksempel 487 km mellom Haukelandshallen i Bergen og Slagenhallen i Tønsberg).   For ordens skyld, la meg først bekjenne noe av min egen rolle oppe i dette: Jeg har deltatt som spiller og trener på Basketskolen. Og jeg er godt fornøyd med begge deler. Jeg har også hatt landslagssamling på Basketskolen og det fungerte utmerket. Jeg har ingen negative opplevelser med Basketskolen og mener at dette er en viktig institusjon

Read the full article…

Se til håndballen?

I Norge har håndballsporten lykkes, sies det. Basketsporten ligger derimot langt nede, både når det gjelder rekruttering og medieoppmerksomhet. Det kan derfor være nærliggende å tenke at basketsporten har mye å lære av håndball – i måten man organiserer seg på, og jobber på. Men et slikt resonnement er FEIL! Basket har LITE å lære av håndballsporten. Rett og slett fordi vi ikke kan sammenligne disse to. La meg forklare litt nærmere:   Historisk har nok håndballsporten og basketsporten vært framstilt som hovedkonkurrenter av hverandre – blant innendørsidrettene. Dette er nok riktig. Men det er viktig å se litt nærmere på hvilke særegenheter disse to idrettene faktisk har. Vi ligner egentlig ikke stort på håndball, og våre to produkter er svært forskjellige. Det å «se til håndball» for implementering i norsk idrett blir derfor et feilspor og en kamp vi

Read the full article…

Vi trenger en levende arena for debatt!

NBBF har flere ulike arenaer og institusjoner. Av disse er det svært ulikt hvor mye og hva vi diskuterer åpent. Vi har i siste året vært gjennom noen runder med U18 landslag, basketleire, trenerløype etc. En av aktørene som er aktiv innenfor norsk basket er Basketskolen.no, en viktig institusjon i norsk basketsport, og en aktør som får svært solid «backup» av Pål Bergs Pauliord. De har holdt på siden 1980, og har fått en viktig plass i manges hjerter. Men for tiden skjer det noe i norsk basketsport. Tidligere arenaer og sannheter blir utfordret, flere klubber kommer med alternative tilbud, og bl.a. Basketskolens «bauta-stempel» slår sprekker. Men hvor pågår diskusjonen om dette?   La meg skynde meg å legge til at dette IKKE er et angrep på institusjonen Basketskolen. Det er heller ikke et angrep på NBBF eller bloggen Pauli

Read the full article…

Utvikling og fremgang, vil du virkelig bli god?

Trening, spilling og drilling.   Basketball er, som alle andre kompliserte aktiviteter, avhengig av repetisjon. Det er en viktig grunnforutsetning at riktig trening gir fremgang. Og for å trene riktig må en ha de grunnleggende forutsetningene tilstede.   Den mest grunnleggende forutsetningen for å bli god i basketball er å ville bli det. Dette høres sikkert litt banalt ut, siden det er en åpenbar ting å si. Men det er ikke like åpenbart å legge handling bak ønsket. Så det leder til spørsmålet: har du lyst til å bli mestre spillet basketball?   For alle som ikke kan svare ja på dette er det egentlig ikke noe poeng å lese videre nå!   For å gi en sammenligning til musikkens verden. Alle gode musikere har øvd og lekt seg med instrumentet i timesvis i tillegg til formelle øvinger og eventuelle

Read the full article…

Forsvar 1: Hovedmål

Forsvarsteori Hovedmål med forsvar er å begrense muligheten angrepet har til å få en god skåringsmulighet. Eller for å si det med John Woodens ord: “playing basketball to the best ability when your opponent has the ball in an effort to gain legal possession of the ball without permitting your opponent a good opportunity to score” (Wooden p. 241, 1999). For å gjøre dette litt mer håndterlig er det fornuftig å dele dette målet opp i noen flere ulike delmål: Første delmål: a) Kontrollere ballen og b) Holde trykk på ball. a) Transesjonsforsvar Dreier seg om å kontrollere transesjonsspillet. Overgangen fra angrep til forsvar, i hovedsak er dette balansen i laget og å kunne hindre motstanderen til å starte å løpe. Dette gir ikke bare muligheten til å kontrollere motstandernes fastbreak poeng, men styrer også i stor grad initiativet i kampen.

Read the full article…

En serbisk formel

I andre land, bl.a. USA og Serbia er basketball et fag som studeres på høyeste nivå på universitetet og en driver forskning og utvikling på flere ulike områder av spillet. En kan spesialisere forskningen sin til enkelte deler av spillet og til og med bli “professor i Basketball”. Det er kommet mange interessante funn fra denne type forskning. Her skal jeg presentere en interessant serbisk formel som vi fikk tilgang til ifm med FIBA FECC program (referanse; FIBA http://www.fibaeurope.com/cid_b04tD02nJDgrSMRmATIi61.html):

Utvikling del 3: Naturlige forutsetninger

Basketball er som tidligere nevnt en idrett med svært mange krav til utøverne. Dette omfatter fysiske, tekniske, taktiske, mentale og sosiale ferdigheter. De aller fleste menneskelige ferdigheter er trenbare, men det ligger likevel noen naturlige forutsetninger som grunnlag for alle mennesker. Å være høy, spenstig, rask, sterk, smidig, god koordinasjon er klare fordeler på samme måte som vinnervilje, mental tøffhet, taktisk forståelse og romforståelse. Å skape den “perfekte” basketspilleren inkluderer svært mange ulike faktorer (Se posten om “En serbisk formel”) og er en teoretisk øvelse. Det er mer fruktbart og interessant å se på hvordan du kan utvikle dine evner til å bli den beste du kan bli. Det innebærer at en må utvikle allsidighet i eget spill først. De aller fleste spillere vil bli gode til en konkret ferdighet tidlig i karrieren sin, allsidighet vil si å kunne utfordre

Read the full article…

Utvikling del 2: Talent, miljø og kultur

Toppnivå som basketballspiller er vanligvis i alderen 28 – 32 år. Tommelfingerregel er at det ligger 10.000 timer med systematisk og utviklende trening før en når dette nivået. Anbefaling fra FIBA ligger på alt mellom 40 – 60 kamper i året i ungdomsårene.   Dette innebærer at vi i Norge har et stort potensiale i at våre utøvere og toppserie ikke på noen måte har “peaket” når det gjelder kvalitet og nivå på både spill og spillere.     Mange kamper og mange timer trening innebærer også at det er vanskelig å definere tidlig hvem som blir best. Ofte defineres unge utøvere som talentfulle ut i fra at de holder et høyt ferdighetsnivå i forhold til alder. Denne defineringen av talent forklares oftere av barns ulike vekst, forskjell på kronologisk og biologisk alder. Alle vokser og modnes i ulikt tempo

Read the full article…