Se til håndballen?

I Norge har håndballsporten lykkes, sies det. Basketsporten ligger derimot langt nede, både når det gjelder rekruttering og medieoppmerksomhet. Det kan derfor være nærliggende å tenke at basketsporten har mye å lære av håndball – i måten man organiserer seg på, og jobber på. Men et slikt resonnement er FEIL! Basket har LITE å lære av håndballsporten. Rett og slett fordi vi ikke kan sammenligne disse to. La meg forklare litt nærmere:   Historisk har nok håndballsporten og basketsporten vært framstilt som hovedkonkurrenter av hverandre – blant innendørsidrettene. Dette er nok riktig. Men det er viktig å se litt nærmere på hvilke særegenheter disse to idrettene faktisk har. Vi ligner egentlig ikke stort på håndball, og våre to produkter er svært forskjellige. Det å «se til håndball» for implementering i norsk idrett blir derfor et feilspor og en kamp vi

Read the full article…

Utvikling og fremgang, vil du virkelig bli god?

Trening, spilling og drilling.   Basketball er, som alle andre kompliserte aktiviteter, avhengig av repetisjon. Det er en viktig grunnforutsetning at riktig trening gir fremgang. Og for å trene riktig må en ha de grunnleggende forutsetningene tilstede.   Den mest grunnleggende forutsetningen for å bli god i basketball er å ville bli det. Dette høres sikkert litt banalt ut, siden det er en åpenbar ting å si. Men det er ikke like åpenbart å legge handling bak ønsket. Så det leder til spørsmålet: har du lyst til å bli mestre spillet basketball?   For alle som ikke kan svare ja på dette er det egentlig ikke noe poeng å lese videre nå!   For å gi en sammenligning til musikkens verden. Alle gode musikere har øvd og lekt seg med instrumentet i timesvis i tillegg til formelle øvinger og eventuelle

Read the full article…

Utvikling del 3: Naturlige forutsetninger

Basketball er som tidligere nevnt en idrett med svært mange krav til utøverne. Dette omfatter fysiske, tekniske, taktiske, mentale og sosiale ferdigheter. De aller fleste menneskelige ferdigheter er trenbare, men det ligger likevel noen naturlige forutsetninger som grunnlag for alle mennesker. Å være høy, spenstig, rask, sterk, smidig, god koordinasjon er klare fordeler på samme måte som vinnervilje, mental tøffhet, taktisk forståelse og romforståelse. Å skape den “perfekte” basketspilleren inkluderer svært mange ulike faktorer (Se posten om “En serbisk formel”) og er en teoretisk øvelse. Det er mer fruktbart og interessant å se på hvordan du kan utvikle dine evner til å bli den beste du kan bli. Det innebærer at en må utvikle allsidighet i eget spill først. De aller fleste spillere vil bli gode til en konkret ferdighet tidlig i karrieren sin, allsidighet vil si å kunne utfordre

Read the full article…

Utvikling del 2: Talent, miljø og kultur

Toppnivå som basketballspiller er vanligvis i alderen 28 – 32 år. Tommelfingerregel er at det ligger 10.000 timer med systematisk og utviklende trening før en når dette nivået. Anbefaling fra FIBA ligger på alt mellom 40 – 60 kamper i året i ungdomsårene.   Dette innebærer at vi i Norge har et stort potensiale i at våre utøvere og toppserie ikke på noen måte har “peaket” når det gjelder kvalitet og nivå på både spill og spillere.     Mange kamper og mange timer trening innebærer også at det er vanskelig å definere tidlig hvem som blir best. Ofte defineres unge utøvere som talentfulle ut i fra at de holder et høyt ferdighetsnivå i forhold til alder. Denne defineringen av talent forklares oftere av barns ulike vekst, forskjell på kronologisk og biologisk alder. Alle vokser og modnes i ulikt tempo

Read the full article…

Utvikling del 1: Verdier, vaner og ferdigheter

Dyder/verdier gir vaner. Vaner gir ferdigheter.   Å utvikle seg som basketballspiller bygger på samme prinsipper som utvikling av andre ferdigheter preget av langvarig dedikasjon, eks å beherske et instrument og spille i harmoni med andre musikere. Basketball er et avansert teknisk og taktisk spill, og behovet for repetisjon og terping på teknikk, presisjon og detaljer bør ikke undervurderes.   En grunnleggende forutsetning er at utøveren har en veiledning på hvilken retning utviklingen skal skje, hvilke øvelser og treningsform som er mest gunstig, hvilke arenaer/camper/turneringer det lønner seg å delta i osv. Trenerutdanning, camper, coach clinics, turneringer, litteratur og video er alle gode kilder til kunnskap. Å ha trenere, foreldre, søsken eller andre spillere rundt seg som kan sitt fag og hvordan formidle dette er utvilsomt en stor fordel. Men uavhengig av trener, klubb eller forventninger rundt en er det likevel

Read the full article…

Fysiske krav

Basketball er et spill med store fysiske krav; dynamisk og statisk styrke, akselerasjon, spenst og kardiovaskulær kapasitet.   Basketball dreier seg ikke om toppfart, maksspenst, lungekapasitet eller maks styrke. Basketball spilles som regel i sekvenser som varer i underkant av 1 minutt, innenfor et område som ikke er stort nok til oppnå toppfart, med antall krav til maksimale akselerasjoner og hopp som overgår kroppens mulighet til å gjenskape «maksimal effekt».   Vi snakker derfor om akselerasjon, ikke toppfart. Vi snakker om sub-max spenst, ikke maksimal spenst. Mange gjentagende hopp uten ideell hvile mellom hvert av disse. Vi snakker om utholdenhet som både er aerob og anaerob, hvor anaerob terskel er viktigere enn VO2-max. Vi snakker om funksjon og styrke relatert til kroppsform og vekt. Og mest av alt så er det snakk om en kombinasjon av fysiske ferdigheter og taktisk

Read the full article…

Grunnprinsipper

Utøvelse og utvikling av basketball følger noen elementere prinsipper. En del av disse (som kraft, tekniske elementer, fysiske og taktiske elementer blir mer belyst senere). Her nevnes noen sentrale prinsipper som forhåpentligvis gir en litt bredere forståelse av idretten.   Fartsfylt  Basketball er preget av action, alle spillerne er aktive på alle deler av banen. Spillet er preget av pasninger og driblinger. Det er lite plass på banen noe som krever mange retningsforandringer og gir små marginer for feil. En kamp bølger derfor som regel frem og tilbake og spillerne står sjeldent i ro. Mange scoringer og enda flere scoringsforsøk gir alle mulighet for å få prøve seg, og med mulighet kommer også innsats. Høy frekvens på scoringsforsøk (skuddforsøk på mål/kurv) er ønskelig og det er ikke uvanlig at en ligger på mellom 100 og 200 scoringsforsøk pr lag i løpet av en alderbestemt

Read the full article…